Prøvekjørt: Ford Ranger

Hah, svaret er selvsagt enkelt: Den er så himla tøff, og er du ikke enig burde du stikke innom en doktor for å sjekke testosteronnivået ditt. Selv bare fem minutter utenfor bykjernen føles det veldig, veldig riktig å sitte bak rattet i Ranger - selv om det strengt tatt hadde fungert med en Fiesta, også. Den er passe stor, den bråker passe mye, den er passe humpete og den har en akkurat passe mengde med spaker, instrumenter - og krom. Mye krom. Og selv om alle disse egenskapene hver for seg kanskje ikke høres så veldig positive ut, blir totalpakka herlig macho, og følelsen vi får er omtrent den samme som når vi ser på en amerikansk fotballkamp mens vi drikker pils: Det er innerst inne ikke det aller kuleste i verden, men det føles veldig, veldig riktig allikevel.

OK, så er vi villige til å overse den manglende personbilkomforten - dette er tross alt ingen personbil. Det er en arbeidsbil - og akkurat det blir du veldig fort klar over. Ikke bare fordi komforten er typisk arbeidsbil, men fordi den 2,5 liter store dieselmotoren ikke akkurat er noen fartsmaskin - her er det fokusert på bunndrag, noe du fort skjønner når du må gire to ganger før du er ute av gårdsplassen. Ranger leveres i tre ulike varianter, den første med navnet Double Cab byr på to sitteplasser bak og et lasteplan på 153 cm. Vår testvariant, RAP Cab, har to klappseter bak (hvis du betaler en kvart million i avgift for dem, selvfølgelig - vår testbil er derfor en toseter på grønne skilter) og et lasteplan på 175 centimeter, mens den siste - en ren toseter med 228 cm langt plan - ikke selges i Norge.

Interiøret i Ranger er typisk praktisk - og typisk amerikansk. Unntaket er setene, som garantert vil sørge for at mange trives på arbeidsplassen, som Ranger vil bli for mange av kjøperne. Her snakker vi overflod av støtte på alle kanter, i seter som er så komfortable at de burde sittet i en langt dyrere bil. Øverst på dashbordet finner du instrumenter som blant annet viser helling både i lengderetning og sideveis, mens du ved siden av girspaken finner det som blir stadig mer sjelden å se: Firehjulstrekk. Så mekanisk som det kan få blitt. En spak som lar deg sjalte mellom to- og firehjulstrekk, høy- og lavgir. Og ett godt råd skal du få med på veien: Kjører du Ranger og det begynner å regne, vipp spaken over i firehjustrekk i en faderlig fart, ellers kommer du garantert til å skvette bra når den første svingen kommer - for Ranger er veldig, veldig lett bak, og sladden kommer veldig, veldig fort. Med andre ord er det veldig greit å være forberedt, tatt i betraktning at bilen slett ikke har verken antispinn eller antiskrens. Her er du on your own , med andre ord.

Ute på veien nevnte vi at motoren har en utpreget arbeidskarakteristikk, men ikke misforstå - dette holder i massevis. 2,5-litersdieselen byr på 143 hk og et moment på 330 Nm ved 1.800 omdreininger i minuttet. Godkjent - ikke stort mer, men så lenge du er flittig innom girspaken er det selvfølgelig ingen problemer med å følge trafikken. Det er til og med mulig med inspirerende kjøring i Ranger - så lenge du er klar over hvor lett den er i baken, og at du tross alt sitter i en høyreist karosseri-på-ramme-konstruksjon, som ikke akkurat er det mest stabile du finner på norske veier.

Kort og godt - er du på jakt etter en praktisk arbeidsbil, er det helt klart verdt å ta en kikk på Ranger. Om du bare har lyst på en pickup fordi det føles akkurat passe macho, kan det jaggu være greit å se nærmere på Ranger, da også. Vår testbil, som altså var en RAP Cab i Wildtrak-utgave på grønne skilter, koster rundt 325.000 kroner inkludert bedliner, og det er faktisk ganske mye bil for penga!